VINTERKARSE ER EN FANTASTISK KILDE TIL VITAMIN C

Vinterkarse er en vanlig åker plante og ugress for mange.

Den er hjemmehørende i Europa og Asia, og ble introdusert i USA fra de tidlige nybyggerne.

Her i Norge er det en meget vanlig vårplante de fleste steder i landet, og har spredt seg så mye de senere årene at den har blitt svartelistet.

Da er det fint at vi kan gå ut i naturen, plukke og spise den.

Vinterkarse smaker nesten som brokkoli, men noe villere.

Vi nordmenn spiser altfor lite ville vekster i dag, og det er veldig synd, for de er proppfulle av vitaminer og mineraler, det er så mye i dem at vi trenger ikke å spise så mye av dem.

Er det ikke fantastisk hvordan naturen er, vill mat fra naturen har som regel så høy næringsverdi at vi ikke trenger å spise så mye av dem som grønnsaker og frukt.

Om du skal spise vinterkarse, bør du gjerne spise den før den blir til gul blomst.

Etter den slår i full blomst er det biene og humlenes tid å nyte den.

Vinterkarse blomster er viktige som en tidlig kilde til nektar og pollen for bier og noen sommerfugler.

Dens frø blir spist av noen fugler som duer og grosbeaks.

Knoppene trenger et lett oppkok i eventuelt litt himalaya salt, så de blir møre og delikate.

De bladene som er rundt knoppene, kan du godt bruke i salat, de smaker som et lett krydret innslag, men når blomsten er sprunget ut, blir de beske og ikke særlig gode, spør du meg.

I mat kan du blant annet bruke vinterkarse i salater, supper, curryretter, i omelett, gryteretter, til fisk, thaimat, pai og det er vel bare fantasien som kan stoppe deg.

Noen synes vinterkarse passer veldig godt sammen med andre grønnsaker som kanskje ikke gjør så mye ut av seg smaksmessig, som for eksempel poteter og gulrøtter.

Du kan ovnsbake vinterkarse sammen med andre grønnsaker.

De bladene som er rundt knoppene, kan du godt bruke i salat, de smaker som et lett krydret innslag, men når blomsten er sprunget ut, blir de beske og ikke særlig gode, spør du meg.

Bladene er bitre og spesielt modne blader.

For å dempe bitterheten kan du koke bladene, og bruke dem på samme måte som for eksempel spinat.

Selv liker jeg å kun plukke nye og unge blader, da de er litt mindre bitre.

Blomsterknoppene før de åpner seg, bruker jeg for eksempel i wokretter på samme måte som brokkoli.

Du kan også høste de øverste 8 cm, noen sier 5-15 cm av stilkene med blomster knoppene før blomstene åpnes, du kan knekke dem av der det føles naturlig.

Kok i noen minutter for å fjerne litt av bitterheten, og deretter surr dem gjerne med hvitløk og olivenolje, og skvis litt sitronsaft over.

Mange synes det hjelper veldig på bitterhet om du koker dem i rikelig saltet vann, da blir smaken mildere.

Toleransen for bitre smaker varierer veldig fra person til person.

Serverer du bittert sammen med fett, søtt, salt og surt, balanseres bitterheten, og smaken blir mer behagelig.

Et annet triks er først å koke vekstene og legge dem i marinade av for eksempel olivenolje, eddik, tamari og litt blomster sirup.

Den litt bitterskarpe smaken blir fint balansert av de andre smakene når de har vært i marinaden, gjerne over natten.

Blomstene er som nevnt også spiselige, men personlig synes jeg det blir litt for besk smak.

Jeg kan klippe noen få blomster som garnityr/krydder til en matrett.

Det kan være vakkert med de gule blomstene på fisk, glaserte grønnsaker og det gir litt spennende krydret pepperaktig senneps smak, det samme som litt krydder i en salat, men det for meg må være veldig lite.

Derimot har jeg bekjente som liker blomsten på mat veldig god, så vi er forskjellige.

Siden det er mange som synes vinterkarse og andre ville vekster smaker bittert, kan du legge dem i saltet kokende vann til de blir møre, og deretter bløtlegge dem i kaldt vann natten over, da det skal fjerne ytterligere bitterhet.

Mange kulturer virkelig verdsetter bitre grønne grønnsaker.

Derimot i vårt moderne samfunn spiser vi mer og mer søtt, bare tenk på hvor mye ferdigmat det spises som inneholder enorme mengder sukker.

Det at maten vår er så søt, har vi forandret smaksløker og tåler mindre bitter smak som for eksempel grønn vill mat.

Så om du ikke synes det smakes noe særlig godt første gangen, lytt til rådene her, bare unge planter og bruk lite, og venn deg til det litt og litt, for det er faktisk for de fleste en tilvenningssak å spise ville vekster.

Jeg personlig er ikke spesielt glad i bitter mat, men forsøker å spise noe vill mat hele vår, sommer og høst sesongen da det er så helsemessig bra og kroppen elsker det.

Så det er fint å trene deg opp til å tåle litt og litt bitre ville vekster, da de er proppfulle av godsaker for helsen, og vi trenger ikke så mye av dem.

Vinterkarse skal blant annet inneholde 3 ganger så mye vitamin C som appelsiner.

Å spise vinterkarse kan bidra til fantastiske helsemessige fordeler.

Vinterkarse har et høyt innhold av antioksidanter og noen polyfenoler som kan bidra til å redusere betennelse og beskytte kroppen mot oksidativt stress i kroppen.

Den kan bidra til å styrke immunforsvaret.

Forbedre fordøyelse

Redusere risikoen for visse kroniske sykdommer

Bidra til å regulere blodsukker nivå

Støtte hjertehelse

Bekjempe visse typer kreft

Er blitt brukt som naturlig middel mot hudsykdommer som eksem og psoriasis.

Vinterkarse er en utmerket kilde til vitamin A, C og K, og fantastisk for å styrke immunforsvaret.

For nybyggere i USA var dette ofte den eneste grønne grønnsaken som var tilgjengelig.

Da den har et høyt innhold av vitamin C, og bidro til å å motvirke skjørbuk og fikk ofte navnet skjørbukgress.

Den er rik på kostfiber og essensielle mineraler som kalium, kalsium, magnesium, mangan, jern og sink.

Vinterkarse inneholder et bredt utvalg av antioksidanter som kan bidra til å beskytte cellene mot skader forårsaket frie radikaler.

Den inneholder noen polyfenoler og har antiinflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere betennelse i kroppen.

Dens høye innhold av kostfiber kan hjelpe til med å fremme fordøyelses helse.

Det hender at hundene og jeg kjemper om hvem som skal få plukke vinterkarse, og de knoppene vi finner, da er Fiona den første som kjemper seg frem og tygger av hjertens lyst.

Hun bare elsker disse brokkoliaktige bukettene.

YUMMY, YUMMY...DET ER SÅ GODT OG MIN FAVORITT AV NATURENS SALAT BAR SOM ER ÅPEN HELE SOMMEREN

Vinterkarse er i århundrer blitt brukt som medisinplante for å behandle en rekke plager.

Da den har antiinflammatoriske og antioksidant egenskaper, samt antibakterielle og antivirale aktiviteter.

Den har blitt brukt til å behandle forkjølelse, influensa, hudsykdommer og fordøyelsesproblemer.

Da den skal ha antiseptiske og krampeløsende egenskaper som kan bidra til å redusere smerte og betennelse.

I tillegg antas vinterkarse å hjelpe mot leverproblemer, høyt blodtrykk og diabetes.

Det kan også være gunstig for å redusere kolesterolnivået og forbedre den generelle sirkulasjonen, samt redusere risikoen for hjertesykdom.

Vinterkarse kan tas som te, tinktur eller eller ekstrakt når den brukes på grunn av sine medisinske egenskaper.

Den har vært godt kjent for å bruke utvortes på sår.

Vinterkarse skal ha fått sitt vitenskaplige slektsnavn Barbarea etter vinterhelgenen St.barbara.

St. Barbara var skytshelgen for matematikere, artillerister, gruvearbeidere, stenhuggere og andre yrkesgrupper som jobbet med eksplosiver, altså personer som lett kunne bli utsatt for skader.

Vinterkarse var tidlig kjent som en viktig sårhelende plante.

Bladene ble kokt og avkjølt, og lagt som omslag på hevelser.

Vinterkarse trives langs veikanter, bekkekanter og åkerkanter, noe som er problematisk når planten brukes som mat da den er kjent for å akkumulere giftstoffer fra for eksempel sprøytemidler og bileksos.