UFATTELIG LANGE DAGER PÅ SYKEHUSET

Det ble ufattelig lange dager/netter og uker på sykehuset.

Selv om formen var så dårlig at han ikke orket å være oppe, forsøkte han å ta en tusletur rundt på rommet for litt blodsirkulasjon, og her så koblet han mac'en til pc for at vi skulle sammen se en film på netflix.

Han kunne nesten ikke røre armene sine da de var så ekstremt vonde etter all medisineringen i begge armer, det er faktisk det eneste jeg hørte Julian klage på disse ukene, og at han syntes det var tull at han måtte ligge på sykehuset.

Han sa flere ganger til hematologen at han var jo ikke noe mer dårlig nå enn da han har ligget med ME før blodsykdommen.

Han klaget ikke fordi det var så forferdelig vondt, smerte tåler han godt, men det var at han ikke kunne bruke armene, klarte omtrent ikke holde telefon eller taste på den.

Så dagene ble ekstra lange, og at bivirkningene fra medisinene var enorme.

Her sitter han og venter på å bli hentet for nye prøver.

Maten var den eneste utfordringen på sykehuset, det var ikke akkurat noe 5*, men Julian er jo noe sær i matveien fra før, så han forventet heller ikke at han skulle like maten noe særlig.

Heldigvis var det restaurant på sykehuset, og det var heller ikke noe gourmet, men Julian spiste en del av deres kylling retter.

Dessuten var vi begge stadig og kjøpte oss smoothie.

Jeg var jo hjemme hver dag hos hundene og Trond etter legevisitten og spiste og gjorde ting med dem, før jeg var tilbake på sykehuset om kvelden for å være der om natten.