DENNIS MED PÅ TUR VAR LITT AV EN OPPLEVELSE

Det var utrolig koselig ha Dennis på besøk og vi gledet til å gå tur med han i lysløypa.

Vi skulle bare gå en runde som er 7 km fra huset vårt, og jeg forstod ikke helt hvorfor mammaen hans sa lykke til, og håper du har med nok ikke godis.

De får ikke godis før vi har kommet til tjernet, for der pleier vi å trene litt, nok en gang kom det lykke til.

Den runden ble en kamp jeg overhodet ikke var forberedt på, Dennis la seg ned omtrent hver 100 meter, og nektet å gå.

Nei da, han er ikke utrent eller tykk, han er bare ekstremt sta når han har bestemt seg får å være sta.

Jeg trodde den rottweileren jeg vokste opp med var sta, men det var ingenting i forhold til Dennis.

Han la seg bom ned, og nektet å gå videre.

Aldri har jeg jobbet så hardt med en hund før, og det er ikke bare Dennis som er sta for når det kommer til å gjennomføre noe jeg har sagt, eller gjennomføre et mål, så er også jeg også sta og får uante krefter, om de trengs som tålmodighet eller utholdenhet spiller ingen rolle.

Jeg nektet å gi opp, og vi brukte mer enn 3 timer på den lille runden vi skulle gå.

Det er godt han er så god og lett å bli glad i, ellers vet jeg ikke hva jeg skulle brukt som motivasjon for å ikke bare gi opp og gå hjem igjen.

Dessverre jeg gir sjeldent opp noe som helst så lenge det er verdt å fighte for, og denne kampen ville jeg vinne.

For et stabeist som bare snur seg når jeg snakker til han

Dennis: Enten så snur vi og går hjem, ellers så bare ligger jeg her....

Når Fiona som gjerne tar en pust i bakken, og har god sans for Dennis sine avslapningsmetoder, ja, når til og med hun begynner å bli utålmodig, da er det ille.

NÅ ER VI LEI AV Å VENTE PÅ DENNIS

Jeg gjemmer bak litt blåbær lyng, så slipper jeg maset om at vi skal gå på tur

Jeg vil gå andre veien, eller bare ligge her

JA, DA FÅR DU DRA MEG RUNDT

SJEKK BLIKKET TIL FIONA...

Det er sjeldent hun synes det er nok avslapning, men på denne turen fikk selv hun nok.

Jeg hører ingenting

DENNIS!!!! Nå må du komme

For en tur, det er helt utrolig, men vi kom oss rundt, og han fikk ikke godis før tjernet vi skulle til, og vi ble faktisk ikke noe mindre glad i han etter denne turen, han flyttet inn i hjertet til oss alle fra første gang vi møtte han, og jeg selv liker utfordringer.

Må også nevne at de sist kilometerne på turen la han seg ned mindre.

Resten av helgen var bare superkoselig, og Dennis er bare en herlig godgutt.